Den nye overhyrde i Norge

Av K. Kjelstrup

Den 13. mars spredte telegrafen det glade budskap over hele Norges land fra Halden til Hammerfest at Den hellige Stol hadde utnevnt vår avholdte Apostoliske Administrator monsignor Olav Offerdahl til overhyrde for den katolske kirke i Norge.

Ventetiden hadde vært lang, men så var da også gleden så meget större, da utnevnelsen omsider kom. En særlig glede vakte det naturligvis at valget denne gang falt på en nordmann, og det en eldre, erfaren prest, fullt fortrolig med alle Vikariatets anliggender. Mgr. Offerdahl blir jo den förste norske biskop efter reformasjonen, så man har rett til å betegne utnevnelsen som litt av en historisk begivenhet. Når undtas den berömte danske konvertitt, anatomen og geologen Nils Steensen som også mottok biskopsvigselen og döde i Schwerin i 1686 som »Apostolisk Vikar for de nordiske misjoner», er mgr. Offerdahl også den förste skandinaviske biskop siden kirkerevolusjonens dager. At denne utnevnelse nettop finner sted i det store jubilemnsår for Olav den helliges martyrdöd gjör den til en strålende opmerksomhet overfor Norge fra Den hellige Stols side – en opmerksomhet som også har gjort et gunstig inntrykk blandt vårt lands protestanter. Derom vidner til overflod de mange smukke, anerkjennende ord den norske dagspresse har viet begivenheten.

Monsignor Olav Offerdahl er födt i 1857 i Årdal i Sogn og er altså nu i 73-års-alderen. Om sin ungdom forteller den nye Apostoliske Vikar til en medarbeider i »Tidens Tegn» fölgende interessante enkeltheter: »Jeg hadde gjennemgått mitt födesteds folkeskole som dengang var omgangsskole og hadde gjennemgått et kursus på Balestrands lærerskole. Jeg fikk ikke straks nogen lærerpost og blev huslærer i Bergen. Der kom jeg i forbinnelse med de katolske prester og begynte snart å få undervisning. Det som gjorde sterkest inntrykk på mig var læren om Kirken, at den var innstiftet av Kristus, og Kirkens historie. 22 år gammel blev jeg katolikk … Efter min overgang var jeg först lærer ved den katolske skole i Bergen i 4 år, og da kallet til å gå til den geistlige stand var modnet, reiste jeg til Belgien for å få undervisning og var der i 2 år. Derfra gikk ferden til Rom, hvor jeg studerte ved det såkalte Propagandainstitutt i 6 år. Der blev jeg så presteviet i slutten av 1891 og kom tilbake til Norge sommeren 1892.»

Om sin geistlige virksomhet meddelte mgr. Offerdahl i tilsluttning til ovenstående: »Jeg var sogneprest i Tromsö i 4 år og kom så til Oslo, hvor jeg var ansatt i forskjellige stillinger ved St. Olavs kirke inntil 1923. Derefter var jeg i 1 ½ år sogneprest i Arendal og kom så tilbake til Oslo og hadde ansettelse i St. Halvards menighet til våren 1928. Da skulde jeg egentlig ha trukket mig tilbake og ophört med all virksomhet. Men så begynte det for alvor. Jeg måtte overta Vikariatets ledelse, da den daværende biskop Smitt reiste og ikke mere vendte tilbake, men tok avskjed om hösten. Jeg blev da av Propagandakongregasjonen utnevnt til Apostolisk Administrator, og den 13. mars kom altså utnevnelsen til biskop.»

Dette er altså i korte trekk vår nye Apostoliske Vikars löpebane. Med sin allsidige begavelse, sin utrettelige arbeidsiver og sitt varme hjertelag har hans virksomhet satt dype spor og vært til rik velsignelse. Man behöver bare å minnes hans innsats i vår katolske literatur, særlig hans ypperlige redaksjon av »St. Olav» og hans oversettelse av Det nye testament, for å forstå at det er en rikt utrustet personlighet som nu med en rettmessig viet biskops myndighet overtar ledelsen av Moderkirkens gjenreisningsarbeide i Hellig Olavs land.

Varme bönner fölger derfor vår nye overhyrde til den evige stad, hvor han d. 6. april skal motta biskopsvigselen. Gud skjenke ham en rik arbeidsdag og nåde til å bære det hellige apostolats byrder i ennu mange år!