Av Ambrosius
Aftenhymne av den hellige Ambrosius, biskop av Milano † 397
Du som med evig skapermakt
har klædd vår jord i livets prakt,
du skjenker dagen solens glans
og natten himlens stjernekrans.
Du vil at sövnens hvile blid
skal styrke oss til dagens strid,
den trette ånd få kraft påny,
til morgenstjernen står i sky.
Nu går den traule dag til ro,
det skumrer over mark og mo.
Som bölgebrus går over jord
av bönn og sang et mektig kor.
Ta del, min sjel, med kraft og klang
i all naturens aftensang,
der stiger sterkt og svever tyst
mot evighetens gylne kyst.
La nattens timer hylle inn
i mulm og mörke dagens skinn –
min tro har intet nattlig slör,
den stråler klar og lys som för.
Og når jeg til mitt leie går,
ditt innsegl på mitt hjerte står,
min Gud, at ingen nattens synd
må plette sjelen med sitt dynd.
Al helvedshærens dystre makt
er dig, o Herre, underlagt.
Den intet kan, hvor du er nær
og skjermer med, din englehær.
Gud Fader, Sönn og Helligånd,
velsign mig da med kjærlig hånd!
I dagens dåd og nattens blund
forblir jeg din til siste stund.
(Oversatt av K. Kjelstrup)