Ève Lavallière: Ma Conversion

Av K. Kjelstrup

Recension av Ève Lavallières Ma Conversion. – Introduction et Commentaires de Per Skansen. (Librairie Gallinard, Paris.)

Det er Credos skattede medarbeider, den i Frankrike bosatte historiker og publisist Per Skansen, som har utgitt denne bok som er en slags selvbiografi av den verdensberömte skuespillerinne. Skjönt der sikkert i Credo vil fremkomme en utförligere recension, skrevet av en kyndigere hånd enn min, vil jeg gjerne i nogen forelöbige linjer henlede opmerksomheten på denne höist interessante bok. Den har i Frankrike vakt stor opmerksomhet og hatt en rivende avsetning. Også i Skandinavia bör den finne mange lesere.

Blandt Credos lesere vil sikkert mange erindre hvilket inntrykk det gjorde selv heroppe i Norden, da telegrafen i 1917 bragte meddelelsen om at den strålende og feirede skuespillerinne Eva Lavallière hadde forlatt senen »for å gå i kloster». Den sensasjonelle omvendelse bragte den verden som har glemt Gud til å fortape sig i gisninger om hvad der kunde være motivet eller den psykologiske forklaring til dette selsomme fenomen, og – som vanlig i slike tilfeller – utla man den på forskjellige nestekjærlige måter: som hykleri, som spekulasjon, som selvbedrag.

En Oslo-avis henvendte sig ved Eva Lavallières död i 1928 til forfatteren Per Skansen og bad ham skrive en artikkel om den berömte kunstnerinne. Samvittighetsfull og grundig som alltid nöiet Skansen sig ikke med å gi et utdrag av hvad franske aviser hadde skrevet. Han begav sig til den mann som hadde vært Guds redskap til å fremkalle Lavallières omvendelse, nemlig Abbé Chasteigner, sogneprest i Chamceaux-sur-Choisille, og denne fromme, elskverdige prest tillot ikke alene den unge norske forfatter å studere den korrespondanse han hadde hatt med kunstnerinnen, men opfordret ham endog til å fremlegge den for verden som et selvstendig verk.

Således er denne bok blitt til – denne bok som i hele Frankrike har funnet så stor utbredelse og satt så mange penner i bevegelse. Et gripende sjelemaleri av de allersjeldneste, en höisang til Guds nådes ære. At det er en ung norsk forfatter og konvertitt som har skjenket oss denne deilige bok må gi skandinaver som leser fransk ennu större lyst til å stifte bekjentskap med den.